OSLER.no
 

Nyheter

Årsregnskap og Årsberetning 2016

Les mer...

Informasjon/påmelding - Brukersamling 10-11. november 2017

OBS: Søknadsfrist 20. september 2017 Les mer...

Dokumenter ifht styrearbeid; sommer/høst 2017

Møtereferat styremøte #4; 31. mai 2017 Møtereferat styremøte #5; 28. august 2017 Protokoll fra ekstraordinær generalforsamling 28. august 2017 Les mer...

Lunge

Størrelsen av utposningene i lungene (PAVM) kan variere mye, fra ganske små, nesten usynlige til meget store 8> 10 centimeter. Utposningene som er relativt normale hos Olser pasienter, kan være farlige idet utposningen leder blodet utenom det normale lungevev og dermed får blodet ikke mulighet for å oppta ilt.

De symptomer som kan forekomme er spesielt åndenød ved anstrengelse, i svære tilfeller blek og blålig hud og enkelte kan hoste opp blod. Personer med en utposning på lungekar har økt risiko for at få blodpropper og eller byll i hjernen inntil lungekar-utposningen er behandlet.

Lungevevet har normalt en rensende filterfunksjon. Slik vil bakterier og små blodpropper fanges i lungene og ikke passere ut i blodbanen. I de tilfeller hvor det konstateres utposninger på lungeblodåren, er filterfunksjonen svekket. Pasienter med en utposning har derfor en større risiko for å få blodpropper enn andre mennesker, videre er det en betydelig økt risiko for at de rammes av en byll i hjernen.

Ubehandlet kan en lungekarforandring derfor ende med invaliditet eller for tidlig død. Det er derfor viktig å bli undersøkt så behandling kan iverksettes.

Undersøkelsen foregår normalt ved en røntgenundersøkelse med kontrastvæske og i vanskelige tilfeller av en CT scanning.

Hos halvparten av de pasienter som har PAMV, har det tidligere vært symptomer i form av åndenød ved anstrengelse.

Lungeutposninger vokser mest når personen selv vokser og ved graviditet.

Behandling av lungeutposninger består i avflukking av karet ved å fylle det med en metallspiral, en såkalt embolisering. Dette er et inngrep der man fører et kateter inn i hovedpulsåren i lysken, og fører et langt rør frem gjennom pulsåren og gjennom hjertet frem til de angrepne kar i lungene og her setter man en mikroskopisk spiral (coil) av i karet. Dette medfører at det oppstår en "blodprop" i utposningen slik at blodet føres utenom utposningen. Operasjonen er ikke ufarlig, og som med alle de andre inngrep kommer de dårlige kar som regel igjen.

Hos noen pasienter er det etter behandlingen fortsatt små utettheter. For å unngå at bakterier i blodet setter seg til byll i hjernen, anbefaler man disse pasienter å ta forebyggende antibiotika når risikoen er størst, f.eks. ved tannlegebesøk og andre operative inngrep.

(kilde OUH)