Sykdommen har antageligvis eksistert lenge, men i 1896 oppdaget den franske doktoren Rendu sammenhengen mellom hyppige neseblødninger og ”små røde flekker på huden” altså sammenhengen mellom Haemorrhagica og Telangiectasia.
(blødningstendens og utposninger på små kar)
I 1901 oppdaget den amerikanske legen Osler arvelighetsaspektet i den ovennevnte misdannelse
I 1907 kom den engelske legen Weber på banen med en detaljert beskrivelse av symptomene.
Man kan altså ikke tillegge en lege æren, men både Rendu – Osler – Weber – i flere Europeiske og oversjøiske land omtales de da også alltid samlet, mens man i Danmark og Norge som regel nøyer seg med å betegne sykdommen som Morbus Osler – eller HHT etter den latinske betegnelse.
På det nåværende tidspunkt er det registrert ca 200 pasienter i 100 familier i Norge, men det er sannsynligvis flere som er ubeviste bærere av genfeilene uten at de gjennom livet har merket noe til det.
Det betyr at det kan være 750-1000 Oslerpasienter i Norge